AGROTEKNIKK

26-29 november, Norges Varemesse, Lillestrøm

Mobil: Framtida er mobil også i fjøset. Stadig mer av innendørsmekanikken kan styres trådløst via en smarttelefon eller et nettbrett.

En trådløs robotalder har slått rot i landbruket

Norske bønder har opp gjennom de siste 50-årene investert stadig mer i tekniske løsninger som forenkler hverdagen og letter arbeidet innen fôring, melking og gjødselhåndtering.

02.11.2015
Tekst: Norsk Landbruk | Foto: DeLaval


 I-MEK 
Tekst: Sjur Håland

Trolig har vi bare sett starten. Den nye generasjonen bønder har vokst opp med smarte mobiltelefoner, som de nå forventer å kunne bruke også i fjøset. 
Agroteknikk satser i år ekstra stort på I-mek, med et eget utstillingsareal på 3 000 kvadratmeter. 
Kall det gjerne en revolusjon. På Landbruksutstillingen på Ås i 1951 ble arbeidsbesparende, tekniske nyvinninger, som høykanonen fra TKS og låveheisen fra Serigstad, demonstrert på store utendørs-stander. Likevel var ikke de tekniske nyvinningene så interessante. Avisa Nationen oppsummerte utstillingen med at det var en arbeidshestekjerre påmontert gummihjul, som vakte desidert størst oppmerksomhet blant bøndene!
Gummihjul hadde noe for seg. Andre tekniske nyvinninger kunne vente. Bøndene hadde nok av tilgjengelig arbeidskraft, men mindre med kontanter til å bruke på tilgjengelige innendørsmekaniseringsløsninger i fjøs og låve. Resten av historien er kjent. Stikkordene er strukturrasjonalisering, mindre tilgjengelig arbeidskraft på gården, politisk opptrappingsvedtak, sammen med landbruksrelaterte industribedrifter som har implementert ny teknologi i produktporteføljen frem til i dag. 
Men hvordan blir det framover?

Server mobilgenerasjonen 
Serigstad Agri er Norges eldste redskapsprodusent. Firmaet, som er mest kjent for fôrhøsteren, hviler ikke på laurbærene fra 60-tallet. 
– Det står absolutt til liv her hos oss, og det vil det gjøre også framover. Nye generasjoner bønder har vokst opp med mobiltelefonen, det er de som råder grunnen nå, og det er disse vi skal serve i årene som kommer. Automatisk grovfôrhåndtering med styring fra mobile enheter, er en del av framtida. Her skal vi være synlige i markedet med gode tekniske løsninger og kompetanse, lover daglig leder Arild Skaaland og salgs- og markedssjef, Egil Mæland. 

Ikke fast fjøstid
I utviklingsavdelingen og i produksjonshallene hos TKS på Kverneland er det heller ingen som tror på en utflating i forhold til automatiseringstrenden innen I-mek, ti år etter at TKS sin Feed Robot ble lansert. 350 anlegg er solgt til norske og utenlandske kunder.
– Det blir mer av det samme framover. Unge bønder vil følge ungene på fotballkamp. Med automatiske fôringsanlegg er ikke bøndene bundet opp til faste tider de må være i fjøset, sier Geir Kyllingstad, markedssjef hos TKS. 
Den nye generasjonen kan data og vet hvordan det fungerer. Automatisering blir billigere og kommer i økende grad å ta over de tidkrevende og tunge jobbene, spår utstyrsprodusentene. 

Bønder blir grovfôrspesialister
I-mek-nyheter kommer på løpende bånd framover, tror Jon Ivar Mælen, produktsjef hos Felleskjøpet Agri. 
– Kameraet for holdvurdering, til bruk i melkestall eller sammen med melkeroboten, som DeLaval nylig har lansert, er et glimrende eksempel på hvordan ny teknologi kan utnyttes i husdyrproduksjonen, sier han.  
Utviklingen har gått rasende fort. I Norge er det til sammen solgt 2 000 melkeroboter siden 2000, og salget vil holde fram i årene som kommer. 
Dyrevelferd kommer til å være i fokus framover og vil kreve I-mek-omstillinger. Norske bønder blir stadig flinkere grovfôrdyrkere, dermed kommer det flere nye løsninger for ulik grovfôrhandtering.

Tilpasses mindre bruk
Det er ikke bare de største brukene som vil få mulighet til å utnytte den teknologiske utviklingen i årene som kommer. Norge er ikke dimensjonert for et industrilandbruk. De små og mellomstore brukene kommer på banen, om landbrukspolitikken står næringa bi. 
– Familielandbruk med bruk av moderat størrelse er nok et mer realistisk framtidsscenario enn industrilandbruk, mener TKS.  
Norge er som skapt for melkeroboten, er­farer Fjøssystemer. 
– Grunnprisen og rammeverket er likt, det er hva du putter inn i melkeroboten som gjør at prisene varierer. Etter femten år med melkeroboter i det norske markedet, vil det bli lettere å kjøpe seg en brukt melkerobot. De med mindre melkekvoter vil kunne investere i robot til en lavere pris enn for eksempel en tradisjonell melkegrav, sier daglig leder hos Fjøssystemer Vest, Jan Ove Dybing.   
Også sauehusene er i ferd med å legge om til hi-tech. Ord som management og fôringsstrategier går igjen, også her. Sauene skal fôres. Fôrbretta ruller, og teknologien ruler, selv når bonden er på jobb. 
Det sørger de nye I-mek-løsningene for. •

Forside: AgroMagasinet