- Bioenergi er en vekstnæring og skogeierne bør være på hugget!

– Selv om rammebetingelsene for bioenergi ikke er helt på plass, er det lurt å være proaktiv. Poenget er å høste skogen så en får mest mulig ut av den, og ikke sette den «i banken» for evigheten, sier senterleder Odd Jarle Skjelhaugen i Norsk senter for bioenergiforskning.

Tekst: Håvard Simonsen
fre 30. oktober 2009

FORSKERHJELP: – Vi ønsker å få fram kunnskap og løsninger som gjør at bonden kan tjene penger på bioenergi, sier Odd Jarle Skjelhaugen i Norsk senter for bioenergiforskning.

På Agroteknikk står bioenergi sentralt både i utstillingshallene og i foredragssalen, der Skjelhaugen vil ta for seg bioenergi som vekstnæring og mulighet for landbruket.

– Bioenergi er en framtidig vekstnæring, fastslår Skjelhaugen, og viser til Olje- og energidepartementets bioenergistrategi fra 2008 og klimameldingen som Landbruks- og matdepartementet la fram tidligere i år. – Her uttrykkes det i alle fall politisk vilje til å skape noe. Begge dokumenter er svært tydelige på at bioenergi skal opp og fram. Regjeringens konkrete mål er å doble bruken av bioenergi i Norge fra dagens 14 TWh til 28 TWh i 2020. Ambisjonen betyr at bruk av bioenergi må øke med ca 1,3 TWh hvert år, og da må vi få opp farten. Det krever både vilje og mot, sier Skjelhaugen, men legger til:

– Dette er den politiske plattformen vi har å arbeide ut i fra, men vi ser at målene ikke uten videre er lette å nå.

Forsker fram løsninger
Forskning står sentralt for å få fart på bioenergibruken, og som leder av Norsk senter for bioenergiforskning har Skjelhaugen god oversikt over hva som er på gang.

– Fra forskningens side ser vi på to hovedgrep. For det første kan vi bidra til å effektivisere verdikjeden, enten bioenergi hentes fra skogsvirke eller avfall. Det kan oppnås en god del ved smartere logistikkløsninger og teknologi som øker virkningsgraden. Det andre vi konsentrerer oss om er tilgangen på biomasse fra skog og kommunalt avfall. Dette går både på hva som er drivverdig og på kvalitet. I all vår tilnærming tenker vi bærekraft og økologi, og vi må blant annet finne løsninger som gjør at vi ikke sitter igjen med restavfall som et problem, sier han.

Bondens rolle
Skjelhaugen peker på at satsing på bioenergi svært ofte koker ned til spørsmål om lønnsomhet.

– Hovedårsaken til at det har skjedd såpass lite i Norge, er at bioenergien konkurrerer med billig elektrisk kraft. Ordningen med grønne sertifikater kan komme til å styrke bioenergiens konkurransekraft fordi strøm sannsynligvis blir dyrere. Men jeg er i tvil om det vil hjelpe bioenergi til bruk som varme, først og fremst i fjernvarmeanlegg, siden dette ikke omfattes av de grønne sertifikatene, sier han.

– Hva med bondens rolle i bioenergikjeden?

– Bonden eier mye av biomassen. Skogeiere vil kunne velge å la virke gå til energi, papir eller bygningsmaterialer, og kan spille disse markedene ut mot hverandre. Fra forskningens side ønsker vi å få fram kunnskap og løsninger som gjør at bonden tjener penger på bioenergi. Vi vil bidra til å skape verdikjeder som henger sammen og gir lønnsomhet i alle ledd. Det kan handle om alt fra driftsteknikk til organisering, sier Skjelhaugen.

Mer om foredraget